Jordsmonn og druesorter: de beste kombinasjonene

Ulike druesorter trives i forskjellig jordsmonn. I noen tilfeller kan den rette kombinasjonen av druesort, jordsmonn og klima gi en vin med en sterk og unik personlighet.

Chardonnay og kalkstein

Chardonnay er spesielt glad i kalkholdig jordsmonn i et kjølig klima, noe som gjør at den beholder syrligheten. Kalksteinen sørger for jevn tilførsel av vann, noe som gir chardonnay en langsom modning som fremmer aromatisk finesse. Kalkholdig jordsmonn finnes i Champagne, men også i Burgund.

Cabernet Sauvignon og grus

Denne druesorten er en stor reisende som tilpasser seg alle situasjoner, men den uttrykker bare sin finesse og personlighet i veldig spesifikke jordsmonn. Den trenger varm, filtrerende jord for å modnes harmonisk. De grusholdige jordsmonnene på venstre bredd av Gironde og i Libourne-området på høyre bredd gir den mulighet til å uttrykke sitt fulle potensial.

Merlot og leire

Merlot er en druesort som modner tidlig, og den kan derfor plantes i kjøligere og fuktigere jordsmonn. På leirjordsmonnet i Pommerol gjør jordsmonnets kjølighet og høye vannbindingsevne at druen modnes langsomt, noe som gir viner med stor kompleksitet.

Syrah på skifer og granitt

Syrah trives i to typer jordsmonn: granittarena og skifer. Førstnevnte finnes i den nordlige Rhône-dalen (Saint Joseph, Hermiage og Cornas). Sistnevnte finnes også i Rhône (Côte-Rotie), Languedoc (Faugères) og visse terroirer i Roussillon. Disse mørke jordsmonnene lagrer varme og drenerer bort overflødig vann. De er dårlige og hindrer Syrah i å produsere for mye.

Grenache og skifer

Denne druesorten kan gi både det beste og det verste. Den kan gi alkoholholdige viner som mangler finesse og struktur, men den kan også gi store viner som er tette, kjøttfulle og aromatiske. Dette gjelder særlig på filtrerende skiferjordsmonn, som vi finner de beste eksemplene på i Maury og Banuyls i Roussillon, og i Priorat i det spanske Katalonia.